Når alt blir for mye for ADHD/AuDHD-hjernen

Det tok lang tid før jeg skjønte hva overstimulering egentlig var.   

Jeg trodde bare at jeg var sliten, at jeg tålte mindre enn andre og at jeg måtte ta meg mer sammen. Noen dager kom jeg hjem etter å ha handlet, satte fra meg posene på kjøkkenbenken og ble stående helt stille. Ikke fordi handleturen hadde vært spesielt krevende, men fordi kroppen min rett og slett var ferdig. Jeg var utslitt etter en handletur. Hvem blir utslitt etter handletur? Andre ser jo ut til å synes det er hyggelig. 

Det merkelige var at jeg ikke skjønte hvorfor.

Det var først da jeg fikk ADHD-diagnosen at brikkene begynte å falle på plass. Jeg forsto at  hodet hadde tatt inn langt mer stimulering enn det jeg selv var klar over.

Overstimulering handler om mer enn lyd og lys 

Når vi snakker om overstimulering , tenker mange først på høye lyder, sterkt lys eller mange mennesker. Det kan absolutt være en del av bildet, men etter hvert har jeg forstått at det handler om noe mye større.

Et nervesystem med ADHD/AuDHD bruker energi på mange ting som ikke synes utenpå.

Det bruker energi på å filtrere inntrykk, enorme mengder inntrykk, men også:

• Å ta beslutninger, og håndtere valgoverveldelse.
• Å skifte mellom oppgaver.
• Å forstå sosiale situasjoner.
• Å huske det som ikke må glemmes.
• Å holde fokus når hjernen egentlig vil noe helt annet.

..Og mye - mye mer. Noen ganger er det den siste lyden som velter lasset . Selv om det egentlig er summen av alt kroppen har båret gjennom dagen som er den egentlige årsaken.

Jeg ble nysgjerrig på hvorfor 

Da jeg fikk diagnosen, ble jeg nesten litt besatt av å forstå hvordan dette fungerte . Jeg leste forskning, bøker og artikler. Jeg testet verktøyet, skrev lister og observerte meg selv. Ikke fordi jeg ønsket å bli perfekt, men fordi jeg var lei av å føle at jeg stadig mistet kontrollen over meg selv .

Etter hvert oppdaget jeg noe som fortsatt er en viktig del av hvordan jeg tenker i dag.

Verktøy virker sjelden fordi de er gode. Det virker fordi de passerer akkurat ditt nervesystem og din hjernetype.

Det er en viktig forskjell.

Vi leter ofte etter flere løsninger enn vi trenger 

Når vi har det vanskelig, er det lett å tro at vi trenger flere tips.  Vi begynner å meditere, kjøper en ny kalender, prøver enda en ny app, bestemmer oss for å legge oss tidligere, kanskje kjøper vi støyreduserende hodetelefoner eller lager en ny plan for hverdagen.

Problemet er ikke nødvendigvis verktøyene. For mange av disse kan fungere helt supert, hvis du vet hvorfor og hvordan du kan bruke dem for å støtte hjernen din. Problemet er at vi ofte prøver å løse noe vi ennå ikke har forstått.

Hvis du ikke vet hva som tapper akkurat ditt nervesystem , blir selv de beste rådene vanskelige å bruke over tid.

Jeg strenger meg ikke å tåle mer 

Dette var kanskje den viktigste oppdagelsen min. Jeg trodde lenge at målet var å bli flinkere til å tåle mer . I dag tenker jeg nesten helt motsatt.

Jeg trengte ikke å presse grensene mine lenger . Jeg trengte å bli flinkere til å oppdage når kroppen begynte å hviske , lenge før den måtte tau. For kroppen gir oss signaler tidlig, men vi har bare ikke lært oss å lytte. Helt fra barndommen av har vi lært å holde ut, presse og tilpasse oss. 

Små justeringer kan gjøre stor forskjell 

Det betyr ikke at verktøyet er uviktige . Tvert imot. Jeg bruker mange av dem selv.

Jeg har steder hvor kroppen får ro. Jeg planlegger pauser før jeg kjenner at jeg trenger dem. Jeg bruker ørepropper når det er hensiktsmessig. Jeg velger bort aktiviteter som tidligere tappet meg fullstendig, uten å føle skam eller skyld.

Forskjellen er at jeg ikke gjør dette fordi noen har sagt at jeg burde. Jeg gjør det fordi jeg vet hvorfor kroppen trenger det.

Det finnes ikke et riktig verktøy 

Hvis det er én ting jeg håper du sitter igjen med etter å ha lest dette, så er det dette:

Overstimulering er ikke et tegn på at du er svak eller skjør.

Det er et signal fra et nervesystem som forsøker å fortelle deg noe.  Jo bedre du blir kjent med dine egne mønstre , desto lettere blir det å velge strategier som faktisk fungerer . Ikke fordi de fungerer for alle med ADHD/AuDHD, men fordi de fungerer for deg.

Det er nettopp dette jeg synes er så fascinerende. Vi kan ha samme diagnose, men helt ulike behov . Derfor starter jeg sjelden veiledninger med spørsmålet: Hvilket verktøy trenger du?

Jeg starter heller med en helhetlig vurdering som bunner ut i det store spørsmålet: Hva er det egentlig nervesystemet ditt prøver å fortelle deg?

Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du ikke alene. Mye av det vi gjør i ADHD/AuDHD-veiledning handler nettopp om å forstå ditt mønster , slik at du slipper å prøve deg gjennom en endeløs liste med råd som kanskje aldri var ment for deg.