ADHD/AuDHD-utbrenthet – Når kroppen ikke orker mer
Har du noen gang kjent at du egentlig ikke orker mer?
Ikke bare sliten etter en lang dag, men en type utmattelse hvor søvn hjelper. Du ser kanskje rundt deg og tenker at andre får til så mye mer. De går på jobb, følger opp barna, trener, møter venner og planlegger ferier. Selv kjenner du at bare det å svare på en melding kan føles uoverkommelig.
Da er det lett å tenke at du er lat, mangler viljestyrke eller bare må skjerpe deg litt. Jeg tror sjelden det er det som er problemet.
ADHD-utbrenthet kommer sjelden over natten
De fleste jeg møter beskriver ikke én stor hendelse. De beskriver hundre små.
En hverdag hvor de har presset seg litt for lenge. De har forsøkt å være som alle andre, sagt ja når kroppen ønsket å si nei, holdt ut, maskert, tilpasset seg og forsøkt å kompensere for utfordringer som ingen andre har sett.
Til slutt er det rett og slett ikke mer igjen å hente.
Et nervesystem som aldri får hvile
Jeg pleier å si at ADHD/AuDHD ikke handler om dårlig oppmerksomhet eller impusivitet. Det handler om regulering. Det handler også om regulering av energi.
Et nervesystem med ADHD eller AuDHD bruker enorme mengder energi gjennom en helt vanlig dag. Det tar i mot mengder med sanseinntrykk, tar utallige små beslutninger, forsøker å holde fokus, regulerer følelser, skifter mellom oppgaver og prøver å passe inn. Mange bruker også mye energi på å maskere og skjule hvor krevende hverdagen egentlig er.
Når dette skjer dag etter dag, uten nok tilgjengelige timer til restitusjon, er det kanskje ikke så rart at kroppen til slutt sier stopp.
Vi overser ofte de første signalene
Noe av det vanskeligste med ADHD/AuDHD-utbrenthet er at den sjelden starter med full stopp. Den begynner ofte mye tidligere.
Du blir litt mer irritabel, tåler mindre lyd, gruer deg til ting du egentlig liker, utsetter mer. Oppgaver som tidligere gikk lett, krever plutselig enormt mye energi. Kanskje kjenner du deg også mer overstimulert enn før.
Mange spør om jeg kan svare på spørsmålet: «Hva er det som er galt med meg?»
Jeg bruker heller et bredt overblikk og en helhetlig vurdering til å finne ut: «Hva er det kroppen prøver å fortelle deg?»
For det er innholdet i spørsmål 2 som vil lede deg til den forståelsen du så sårt ønsker deg.
Du trenger kanskje ikke å bli flinkere
Dette er en tanke mange synes er litt uvant. De fleste med ADHD/AuDHD har brukt store deler av livet på å bli flinkere. Flinkere til å organisere, huske, tåle, prestere og tilpasse seg.
Men hva hvis løsningen ikke er å bli flinkere?
Hva hvis kroppen egentlig ber deg om noe helt annet? I verste fall det absolutt motsatte?
Små endringer kan forebygge mye
Når vi snakker om ADHD/AuDHD-utbrenthet, leter mange etter én løsning. Jeg tror sjelden den finnes.
Det handler ofte om mange små valg som peker i samme retning. Å legge merke til hva som tapper deg. Å sette grenser litt tidligere. Å dekke de basale behovene dine, også på dager hvor du egentlig ikke har lyst. Å prioritere mennesker som gir deg ro, fremfor de som krever at du hele tiden må være en annen enn den du er.
For ikke å glemme det punktet jeg synes er absolutt viktigst av alt: Å møte deg selv med litt mer nysgjerrighet og raushet enn kritikk.
Utbrenthet er ikke et tegn på svakhet
Hvis det er én ting jeg håper du tar med deg etter å ha lest dette, så er det dette:
ADHD/AuDHD-utbrenthet betyr ikke at du har feilet.
Den forteller ofte at du har klart deg altfor lenge på altfor lite. At kroppen har båret mer enn den egentlig hadde kapasitet til. Det er viktig å ta dette på alvor, ikke fordi du skal bli redd, men fordi du fortjener å leve på en måte som også nervesystemet ditt kan trives med.
Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du ikke alene. Mange som kommer til ADHD- eller AuDHD-veiledning, tror først at de trenger flere strategier. Ofte oppdager vi at det viktigste ikke er å gjøre mer, men å forstå hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Når du ser mønstrene dine tydeligere, blir det også lettere å bygge en hverdag som varer – ikke bare en hverdag du klarer å holde ut.
